Gro Dahle har utgitt diktsamlinger, prosabøker og barnebøker, særlig bildebøker for voksne og barn, såkalt allalderlitteratur. Hun har også skrevet fagbøker, sangtekster og teaterstykker. Bøkene hennes er oversatt til flere språk. Hun underviser også i kreativ skriving i Norge og Sverige. Dahle har mottatt flere litterære priser. Hun er bosatt på Tjøme, og vi er stolte over å ha henne med som Kimens aller første festivalforfatter.
Hva gjorde at du takket ja til å være festivalforfatter på den aller første Kimen litteraturfestival?
– Jeg takker alltid ja hvis jeg har tid, og så synes jeg det er spesielt hyggelig stille opp for lokale arrangementer. Selv om jeg bor på Tjøme, så er jo dette lokalt. Larvik er jo i nabolaget, dette er jo mitt fylke. Jeg synes det er viktig å stille opp på arrangementer som ildsjeler som ildsjeler og entusiaster prøver å dra i gang, slik som en litteraturfestival som dette.
Du har en lang og variert karriere innenfor litteraturens permer. Er det noen områder du brenner spesielt for?
– Bildebøker, der får jeg får mest virkning med det jeg ønsker å formidle. Jeg skriver mye om vanskelige temaer som incest, vold i hjemmet, psykisk syke foreldre, omsorgssvikt og rusproblematikk. Det finnes mange barn i mørke kroker med dårlige barndommer, som har utfordringer sosialt, relasjonelt og følelsesmessig – med mørke hemmeligheter de ikke kan fortelle til noen. Bildebøker er jo et medium som er godt egnet til å frem til disse barna.
Du har et ekstra hjerte for å skrive for barn som har det tøft?
– Det er jo ikke noe offentlig rom for dem, selv om det snakkes om i media. Bøkene kan bidra til å si; «jeg ser deg», «du er ikke alene». De kan snuble over en bok på skolen eller biblioteket, en bok som kan bli en venn, en trøster, en støtte, en hjelp til å sette en dør på gløtt og få inn litt lys i de mørke krokene. Bildebøker kan også nå frem til voksne, og formidle at det sitter barn rundt omkring som er alene og har det tøft. Mange av de barna tror de er helt alene. Og det finnes voksne der ute som helst ikke vil vite om denne problematikken, barna skal liksom ha sine lykkelige barndommer i fred. Men de vanskelige barndommene bør være like mye i fokus som de trygge og harmoniske, og det bør finnes bøker for og om dette.
Vi lever i en tid hvor tilbudet av fritidstilbud og underholdning er enormt. Tradisjonelle aviser mister lesere til fordel for sosiale medier, og serier og filmer er et klikk unna. Hva tror du om litteraturens plass i dette? Må form og formidling endres? Og hva må bevares?
– Spesielt det å bevare. Jeg tenker at bibliotekene er en veldig viktig arena, lekeplass og trygt oppholdssted for mange barn, ungdommer og voksne. Jeg tror på meråpne biblioteker, og på innkjøpsordningen som sikrer et stort og mangfoldig utvalg av bøker i norske biblioteker. Da sikrer man at bøker som ikke er den typiske julegaven man kjøper i bokhandelen, om temaer som vold eller rusproblematikk, likevel finnes på biblioteket.
Hva skal til for at flere besøker biblioteket oftere?
– Stadig flere biblioteker blir jo arenaer som er lekeplasser, møteplasser, med dataer, spillkvelder, Halloween-arrangementer, konserter, kulturopplevelser og filmvisninger. Bibliotekene er blitt mer enn bøkene sine, og det har blitt behov for andre medarbeidere som er formidlere og ungdomsarbeidere, som har kompetanse på å skape kontakt og utadrettet aktivitet og sette i gang. Det er også mange som bruker biblioteket som en trygg plass å være, et fristed å oppholde seg utenfor hjemmet, hvor bøkene er en slags levegg for mange ulike brukere. Sånn sett syns jeg det er nye grupper med mennesker som nå søker til biblioteket i tillegg til de mer tradisjonelle lånerne og leserne. Det er fint!
Har du merket noen forskjell på folks litteraturvaner under koronapandemien? Tror du litteraturen kommer styrket eller svekket ut av pandemien?
– Jeg tror nok at litteratur har vært viktig for mange i denne perioden. Mange har hatt mer ro og tid å lese mer enn tidligere. Bøker er ikke bare berikende, men har potensialet i seg til å bli «gode venner» for mennesker. De kan gi oss store opplevelser, og ta oss med på reiser vi ellers måtte satt oss på et fly for å oppleve – uten å sette store klimaavtrykk.
Hva tror du skal til for at Kimen på sikt kan bli en typisk «utsolgt-festival»?
– Det går jo mye på erfaring. I år blir det jo et slags prøveprosjekt, hvor festivalen kan erfare hva som fungerer og ikke. Så tror jeg det er lurt å koble ressurser sammen, for eksempel barnekoret i kommunen sammen med en diktopplesning. Da skal foreldre, besteforeldre og søsken komme – og plutselig blir det er stort publikum.
Mange har kanskje lavere terskel for å bestille billetter til en musikkfestival enn en litteraturfestival, hvorfor tror du det er slik? Og hva kan vi gjøre for å endre det?
– Musikk er veldig etablert som underholdning, litteratur er kanskje litt mer privat. Man leser eller hører på det hjemme. Så det ligger noe i å trene opp publikum til å komme på en arena som en litteraturfestival, og tilby arrangementer på flere steder og arenaer slik som her – hvor noe skjer på kulturhuset, noe på biblioteket, noe i andre kommuner.
Hvorfor bør innbyggerne i fylket legge turen til et Kimen-arrangement i år?
– På kulturarrangementer kan vi få oppleve at nye vinduer i hodene våre åpnes. Plutselig oppstår det nye tanker, for eksempel i kontakt med litteratur og gjennom samtaler om litteraturen. Plutselig får vi nye impulser. Det å utsette seg for områder man nesten ikke visste fantes, tanker man ikke hadde tenkt før, det tror jeg kan være veldig stimulerende, og bidra til at lever sterkere, morsommere og mer interessante liv. Denne festivalen er et fantastisk raust og generøst tilbud til folk om å få inn nye tanker og opplevelser.
Vi takker Gro for praten, og gleder oss over å ha en slik dyktig og allsidig forfatter i vårt fylke. Gro Dahle var også sentral under Kimens åpningsforestilling onsdag kveld, hvor hun leste en prolog skrevet spesielt til festivalen. Den kan du lese her:
Prolog Kimen / Åpningen av kulturfestivalen / 10. november 2021
Å reise, reiser, har reist (Gro Dahle)
Kom!
Kom!
Kom og bli med på ferie!
La oss reise et sted!
Ta et fly eller tog,
hoppe på en buss eller løpe!
Hva med en tur til de ytre Hebridene!
Hva med Barcelona?
Mumbai eller Firenze?
Hva med Paris eller London eller New York?
Eller Sanibel Island i Florida?
Fram og tilbake på bare et pust.
Slippe taket og synke inn i tropene,
en verdensomseiling under havet,
en ferd inn mot jordas indre?
Eller til Knightsbridge i England på tolvhundre-tallet?
La oss bli med korsfarerne sørover til det hellige landet,
se sarasernene komme, høre dem rope utenfor murene,
gå langs sanddynene
eller reise med vikingene til Istanbul!
Hva med en tur helt til ørkenplaneten Arrakis?
Fly på ryggen til en drage over øyriket i Jordsjø?
Eller bli med vindløperne over the shattered plains
og se kampene ovenifra, se broene legges over ravinene,
se hærstyrker forflytte seg og se stormen komme?
Hva med en tur inn i kroppens indre,
gjennom årer, gjennom hjertekamre og helt til nyrene?
Vi kan dra hvor vi vil!
Har du lyst på en tur?
og forsvinne noen uker, noen dager, noen timer?
Bare fly av sted?
Bare sveve? Sveve!
Og se nye byer, andre landskap, bygninger, slott, huler?
Lukte blanding av diesel, frukt og forråtnelse?
Lukte roseblader, salt sjø og tang, lukte mose og myr,
ri på hester i skumringen i augustlandskapet og gjennom skogen,
spise frokost med guder?
Kom! Kom!
Bli med på ferier til steder du ikke visste fantes,
til planeter tolv lysår unna,
det er ikke langt,
bare rett borti veien,
bare til biblioteket,
det store, vennlige biblioteket,
der reisene venter på oss
med rygger side om side,
hyller på hyller og hyller på hyller
vi kan sulte i Kristiania
vi kan spise middag med Viktoria og se hvordan hun holder glasset,
hvordan lillefingeren hennes krummer seg,
vi kan spise brød med brunost i Sangen om den røde rubin,
og vi kan høre søsterklokkene ringe i Budalen,
vi kan stå på brygga og se Nagel gå i land med fiolinkassen sin,
vi kan se Humlesnurr falle fra tårnet,
vi kan lukke en reise og åpne en ny,
stable ved og dra på ski over Sydpolen
og seile nedover Guleelva i Midtens rike,
finne veien til tehuset i en dunkel hule i en brun stupbratt åsrygg
og i bakgrunnen putrer kjelene, vi kan høre dem, vi kan lukte teen.
Vi kan møte de legendariske keiserne i Zhou, Han, Tang og Ming-dynastiene,
Se kvinnene snøre føttene sine, se arbeidet på rismarkene,
Reise i fire tusen år gjennom historien og svevet i fortellinger.
Hva er vitsen med flybilletter, hotell-reservasjoner og charterreiser,
når vi bare kan låne en bok,
når vi kan lese!
Når vi kan reise på bokas bokstaver inn i landskap og fortellinger,
åpne en bok og se livmorlyset, folde sidene ut, lene oss fram,
og lese oss varme i nakken av kjærlighetshistorier!
Kyss med lepper og tunge, lårene fuktige på innsiden,
Myke underarmer og brystvorter som knopper seg som bringebær.
Hva skal vi med verden da, når vi har bøker!
Brette boka ut og lese oss fram, lese oss ned i underteksten og baklandet
og oppdage alt det vi ikke visste om oss selv!
Bo på et bakrom i Kabul, et fengsel i India, gå langs veien inn mot Agra,
følge en gjengrodd sti og være en pilgrim!
Hva skal vi med verden, når vi kan lese om alt det som fins
og alt det som ikke fins, verdener som ingen før har sett!
Kom! Kom!
La oss være noen andre!
La oss leve andres liv, leve mange liv,
bli et annet jeg,
la oss fødes på steppene i Mongolia,
la oss forelske oss langs elva Neva,
la oss leve oss inn i en gjeter fra Two Rivers
som ikke vil ha all den makten han får,
la oss rope på de forlatte moene i tåka og håpe noen hører oss,
la oss følge den store, hvite hvalen gjennom skumsprøyten,
la oss kalle oss Ishmal, kalle oss Harry Potter, kalle oss Molly
eller Emily Dickinson,
la oss flytte ut i skogen og bli Isak Sellanrå,
la oss bygge oss nye verdener og nytt håp, få nye ideer,
reise inn i mørkets hjerte,
inn i familier der far er alkoholiker,
inn i relasjoner med ustabile mødre,
nye landskap i hodet,
la oss hoppe utfor klipper uten å bli knust,
slåss uten å bli drept,
kysse uten risiko for kjærlighetssorg.
Kom, kom, kom
La boka hviske til oss om kveldene
når vi er helt alene
Så er vi ikke alene allikevel,
for boka er der, og boka er en venn
som holder oss med selskap,
full av hemmeligheter
og betroelser,
En venn som vi kan reise med,
et reisefølge gjennom verden,
og som er der for oss,
som vet om oss
Som sier Du er ikke alene
Du er ikke alene, sier boka,
for du har jo meg, sier boka,
og bak meg andre bøker, flere bøker,
nok bøker til mange liv,
og vi er ikke alene
når det fins bøker å dele kvelden med,
når det fins bøker som er hos oss hele natta igjennom,
flyvende tepper
bøker nok til tusen og én netter,
og tusen og én dager med bøker
som ligger og venter på oss når vi våkner,
som holder rundt tankene våre,
puster i hodene våre –
og som vet om oss, kjenner oss
med fortelleringer vi kjenner oss igjen i,
speiler oss,
forteller hvem vi er,
løfter oss opp og gjør oss til helter!
Lar oss redde en by.
Lar oss styrte inn i en brann og redde et barn!
Lar oss løpe på vinden og løfte jorda
og være alt det vi kan være og enda litt til.
Hva mer kan vi ønske oss enn dette,
hus fulle av fortellinger,
hus fulle av bøker,
hyller fulle av muligheter – strekke oss ut og fly!
Biblioteket en flyplass!
En avreisehall hvor vi kan fly hvor vi vil!
Og helt gratis!
Så heldige vi er!
En hel liten ferie i et firelinjers dikt!
En jungelreise gjennom en roman!
En safari av ord!
Og jeg trenger ikke reise noe annet sted enn hit!
Hit til disse hyllene,
hit til disse bøkene,
akkurat hit til dette språket som bobler fram,
være der hvor boka åpner armene sine
der hvor boka lar meg danse med ordene
være her hvor boka svinger tankene mine
i større og større sirkler,
spenner himler ut,
roper i stjerner!
Lesingens magi!
Og dette lærte jeg under korona-nedstengningen,
at vi ikke trenger å reise lenger enn til biblioteket
for å ha et rikt liv
og for å dra på ferie!
