En multikunstnerisk danseforestilling om politisk fengsling
Handlingen i «Prison Episodes» bygges rundt musikken fra det elektroakustiske albumet med samme navn, utgitt på den bristiske labelen Flaming Pines i 2019. Manus og musikk er ved Pouya Pour-Amin (Iran), som også er sceneinstruktør for forestillingen. Inspirasjon og tankegods er hentet fra Pour-Amins personlige erfaringer som kunstner og opposisjonell i sin hjemby Teheran.«Prison Episodes reflects on the profound and devastating realities of imprisonment, from my own and others’ experiences. I became a political prisoner in Iran, arrested twice for protesting. To imprison someone for their ideas, and their thoughts is a profound injustice.”Det kunstneriske teamet rundt Pour-Amin består av dansere og koreografer Anne Golberg Stavn og Jens Trinidad, skuespiller og sanger Saba Pouyeshman og digital kunstner Øystein Sørum (MoCap). Pour-Amin vil selv fremføre musikken og stå for åpnings-monologen.
PRISON EPISODES ønsker å skape et kunstnerisk og intellektuelt møte mellom et truende fenomen i vår tid, to lyttende og skapende dansere, et mørkt, moderne musikk-verk, et historisk vitnesbyrd og en manipulert, digital verden.
Musikken i Prison Episodes er en rystende utforskning av politisk fengsling som fenomen. Albumet er strukturert som en sekvens av soniske skisser som sporer reisen fra personen entrer fengselet, frem til hen når bristepunktet. Forestillingens handling er bygget rundt albumets 7 kapitler/spor:
1. If It Wasn’t in Uproar Here
2. If Time Wasn’t Condensed
3. If All Wasn’t Steel
4. If Only Memories
5. If Pain Is Condensed There Is No Pain
6. Have Mercy, for Crying Out Loud, O Lord of the World!
7. For I Wasn’t Steal.
Dansen: Som utøvende koreografer vil Golberg Stavn og Trinidad, i samtaler med PourAmin, utforske og forsøke å legemliggjøre transformasjonen i fangenes kropp, fra begynnelsens vitalitet og sinne frem til sårbarhet, utmattelse og det totalt forsvarsløse som oppstår i menneskekroppen igjennom fengselsoppholdet. De søker et bevegelsesmateriale av situasjoner, tablåer, både kontrapunktiske og illustrerende, for i fellesskap å utvikle et opprivende bevegelsesunivers for forestillingens sju episoder.
«Et skjæringspunkt mellom apati og empati. I dette prosjektet vil rom og tid ha stor betydning. Vi leter etter en tyngre densitet som utfordrer tempo, timing og presisjon i samspill med teknologien. Hvem informerer hva og hvordan åpner vi opp for et poetisk landskap og tvetydighet?»
Både Golberg Stavn og Trinidad har bakgrunn i street og klubbdans, der rytme og musikalitet vil informere både koreografi og komposisjon. Denne bakgrunnen tilfører viktige dimensjon av jordet energi og en rå fysisk styrke som Pour-Amin tror vil fordype og understreke det dramatiske og fortellende i hans musikk.
MoCap omsetter dansernes bevegelser til digitale figurer som projiseres i scenerommet. Sørum og Pour-Amin vil utvikle et visuelt digitalt univers på scenen. Figurene, i samspill med danserne, representerer både det tidløse og det kjønnsløse. Tilnærmingen er tatt for å understreke at denne typen brudd på menneskerettigheter ikke er noe som skjer med deg, meg eller dem, det er noe som kan ramme hvem som helst.
Manus bygges rundt tekster av Pour-Amin, Akbar Sardouzami (om den politiske fangen A’azam) og regissør, dramatiker og poet Saeed Soltanpours «Khoon-e Arghavan-ha» (The Blood of the Red Buds).
