Tid for å starte sesongens siste Matinéklubben-filmtekst med tre linjer fra en Kent-låt fra 2000:
”Så länge hjärtat mitt slår
Så minns jag dig när
Du stack ett hål i min kevlarsjäl”
Matinéklubben er beæret: Vi får lov til å ha 5 – fem – måneders førpremiere på den svenske filmen «Kevlarsjel». Andre filmgjengere i landet må vente til slutten av august i år. For en måte å runde av sesongen på!
Denne filmen tok en rekke priser på «Guldbaggen» nå i januar – som er svenskenes «Amanda»-prisutdeling.
«Kevlarsjel» handler ikke om Kent, men følelsene som låta deres skaper.
Vi snakker om herdede hjerter, hvor ingen i utgangspunktet skal slippe inn. Med når det skjer, så har det konsekvenser. Kanskje til og med uante.
Tenåringsbrødrene Alex og Robin har prøvelser i livet. Deres krigstraumatiserte alenefar er både alkoholisert og voldelig (denne rollen fikk prisen for beste birolle under «Guldbaggen»). Hjemmet er ikke et hjem.
Storebror Alex prøver å holde hånden over en utagerende og uberegnelig Robin. Kjærligheten treffer. Begge blir forelsket i Ines. En kjærlighetsspiral spinner ut av kontroll. Kevlarfasaden sprekker.
Brødrekampen settes videre på prøve når en katastrofe skjer – en verden settes i brann. Kan alt tilgis? Er det andre lekkasjer i «kvelarsjelen»?
To av Kent sine låter kunne vært et tvillingspann: «Kevlarsjäl» og «Dom andra». I den siste sangen er det ensomhet og utenforskap som trekkes fram. Alle ønsker å høre til noe. Livsrammer som er trygge og varme har ikke forsvunnet fra Maslows hierarki. To unge gutter har mistet troen.
I låta «Kärleken väntar» messer Kent: « Brinn hjärtat brinn. Du vet du kan förändra allting ». Håp finnes mer enn i sanger. Vi heier og heier.
Du trenger ikke kapsle inn hjertet ditt på søndag. Kom med sjel uten panser.
•••••••••••••
Forsnakk av Anne Kari Ramberg
•••••••••••••
Søndag 29.03, Kinosal Frus, klokka tre
