Rytme. Bevegelser. Dans. Suggererende. Hypnotiserende. Eksplosivt.
Dypt inne i oss ligger arven etter de som danset før oss – tusener av år siden. De som lot naturen, dyrene og seg selv smelte sammen og bli en eneste stor organisme – drevet av et behov for å tilhøre og dyrke livet.
Filmen Sirat tar oss med inn til det primale i oss, og hva som skaper fellesskap, selv basert på skjøre forutsetninger. Spesielt når verden der ute kollapser. Den 3. verdenskrig er i sitt apokalyptiske eller post-apokalyptiske stadium.
En spansk far leter etter datteren som kan være ørkenen i Marokko. Med på ferden har han sin unge sønn og deres hund. I randsonen av Sahara er en horde av musikknomader i kontinuerlig jakt på nye raves og musikkopplevelser som holder den oppløste verdenen ute.
Søket etter datteren gjør at faren hekter seg på nomadenes følge.
Her åpner en afrikansk «Mad Max – verden» seg opp – episk, mystisk og tiltrekkende. Selv med det mørkeste bakteppe og usikkerheten om hva som venter i ørkenen, går ferden bare dypere inn i uvissheten.
Det arabiske ordet Sirat har en spesiell betydning i Islam. Det er veien eller stien mellom himmel og helvete. Det er like tynt som et hår og skapere enn et sverd. Når dommens dag kommer, er det den mest finhårige balansen som skal til for å komme over broen. Hvilken vei skal vi?
Sirat handler om kampen for overlevelse, de evige bånd mellom fortid og nåtid, og at musikk kan både være inviterende, medisin, forløsende og ekstatisk.
Når høyttalerveggene og aggregatene kobles til i ørkenen blir hodet og kroppen din med på en musikalsk og spirituell reise som ikke stopper før verden stopper. Filmen har en sluttsats som ikke kommer til å gi slipp på deg. Verken i kinosalen eller etterpå. Dans med oss på kanten av verden.
Velkommen!
•••••••••••••
Forsnakken holdes av Anne Kari Ramberg og Andreas Gilhuus.
•••••••••••••
Søndag 08.02 kinosal Frus, klokka tre
