Det er lett å bli fattig på ord når filmen «I’m Still Here» er ferdig. Du vil bli sterkt preget. Det er et tema og en skuespillerkunst som tar fatt i hele deg.
Kvinnen Eunice bærer hele filmen alene. Hun løfter også deg og holder deg i hånden hele veien. Standhaftighet når livet ikke går opp har sjeldent blitt portrettert mer menneskelig.
Vi er i en unik situasjon: Vi har fått muligheten til å vise filmen «I’m Still Here» – åtte måneder før den norske premieren til høsten!
Filmen er nominert til Oscar for beste film, beste internasjonale film og beste kvinnelige skuespiller.
Hovedrollen som Eunice innehas av Fernanda Torres. I januar 2025 vant hun Golden Globe for beste kvinnelig skuespiller for rolletolkningen i «I’m Still Here».
Hva er rammen? Brasil i 1970 og framover. Språket er portugisisk. Følelsene er universelle. Spesielt sett i lys av hvordan verden vår er akkurat nå.
Mannen til Eunice er tilbake fra eksil seks år etter et kupp i Brasil. Familien lever i urolige tider. Mannen tas av regimet, forsvinner og blir aldri gjort rede for. Kampen for rettferdighet, verdighet og ansvarlighet blir et livsprosjekt.
Regissør Walter Salles har tidligere gitt oss filmer som Brasils hjerte (1998), Motorsykkeldagbøkene (2004) og filmen «On The Road» (2012), basert på Jack Kerouac sin legendariske bok fra 1957. Han gjør deg til en del av filmen.
Det er lett å trekke fra mørk historie fra andre land som Argentina, Spania, Hellas, Syria og Iran som har lignende historier av umenneskelighet i sitt tidligere eller nåværende totalitære DNA. Temaet forblir aktuelt.
Denne tolkningen kan få deg til å gå i fullstendig oppløsning, men filmen tar samtidig deg med på en følelsesmessig reise som gir oss håp og tro på at det vanskeligste i livet kan håndteres. Hold filmnaboen i hånda og la det stå til!
•••••••••••••
Forsnakken holdes av Trond Aarstad Jr.
•••••••••••••
Søndag 16.02, sal tre, klokka tre
